home

En forfalskningsmetode som er blitt stadig vanligere med bedre kopieringsteknikker, er direkte kopiering av f.eks. en underskrift fra et dokument til et annet. Tidligere var det kopimaskiner med svart/hvitt-kopier som ble benyttet, og på gode kopier kunne det se ut som om den kopierte skriften var skrevet med svart tusj. Derfor ble man også rådet til å benytte blå penn ved signeringer. Slik er det ikke i våre dager, med gode og rimelige fargekopiatorer på markedet. Noen føler seg fristet, og bruker andres signaturer for å skaffe seg fordeler.
EN HISTORIE SOM KUNNE HA VÆRT FRA VIRKELIGHETEN
Illustrasjonen under viser en tenkt kausjonserklæring.Kausjonisten hevder imidlertid at hun aldri har signert på denne, den personen hun skal ha kausjonert for er en fjern bekjent. Allikevel må hun innrømme at skriften ligner hennes egen. Låntakeren påstår at hun frivillig har signert. Siden han ikke kan betjene lånet, går kravet videre til kausjonisten.


HVORDAN SKILLE EN KOPI FRA EN ORIGINAL?
Med et godt mikroskop er det egentlig en ganske enkel oppgave å skille mellom kopier og originaler, selv om kopieringsmetodene blir stadig bedre.

De tre illustrasjonene til høyre viser omtrent samme utsnitt fra skriften på den konstruerte kausjonserklæringen over. Bildene er tatt ved hjelp av mikroskop. Først er materialet fotografert i original, og vi ser at fargen på blekkpastaen, som i dette tilfellet stammer fra en kulepenn, er jevnt blå. Pastaen fra pennen påføres papiret som en strek.

På det neste bildet er utsnittet hentet fra materialet etter at det er skannet inn og skrevet ut med en blekkskriver. De små fargeklattene viser at det dreier seg om denne type printer. Fargen dannes ved at riktig mengde blekk blir påført papiret fra de ulike fargepatronene. Avsetningen består altså av en mengde små punkter av blekk, mens øyet vårt blir lurt til å se en strek med kun en farge.

Det tredje bildet viser hvordan skrift kan se ut om den er kopiert med en vanlig kopimaskin, med svart toner. På samme måte som med blekkskriveren, består avsetningen ikke av streker, men av punkter med svart toner. En laserprinter med bare svart toner, kan ha omtrent den samme strukturen i avsetningen som en kopimaskin. Mange maskiner kan, som kjent, brukes både til å kopiere og til å skrive ut fra PCen.

Dette bildet viser hvordan skriften ser ut på originalen

Her stammer utsnittet fra skrift som er gjengitt med en blekkskriver.

blekkskriver
Den siste illustrasjonen viser skrift kopiert med en vanlig kopimaskin med svart toner.




HVOR KOM DEN FALSKE SIGNATUREN FRA?
Vi etterlater oss mange signaturer, uten å tenke over at de kan bli misbrukt, noe de jo i de aller fleste tilfeller heller ikke blir. I eksempelet med kausjonserklæringen ovenfor har jeg benyttet kvitteringen under som utgangspunkt. Sammen med den har jeg montert et utsnitt fra kausjonserklæringen med det kopierte navnetrekket. Vi ser at de er identiske. Selv ikke en person med liten variasjonsbredde i skriften, vil utforme sin signatur så likt fra gang til gang. Den ene signaturen må altså være en kopi av den andre.

I dette tilfellet vet vi hvilken av dem som er kopien, fordi originalen finnes. I andre tilfeller kan det være slik at alt materialet bare finnes i kopi. Da kan vi selvsagt ikke med sikkerhet si hvilken av underskriftene som er utgangspunktet for forfalskningen, og originalen kan like gjerne være en tredje signatur. Det man kan konkludere med, er at minst en av signaturene må være kopiert, og altså falsk.



OVERSKRIVING I GJENNOMLYS
En annen form for direkte kopiering er såkalt overskriving i gjennomlys, eller "å legge over". En frihåndsetterligning kan være vanskelig å få til, og mange tyr da til en eksisterende signatur og prøver å overføre den til et annet skriftstykke ved å forsøke å følge linjene gjennom papiret.Til venstre er det et eksempel på et slikt forsøk. Også i slike tilfeller vil kopieringen være enkel å avsløre om man har utgangspunktet for kopieringen. Signaturene vil bli tilnærmet identiske. Som regel vil også skriftlinjene få et unaturlig preg, med innslag av stopp på "feil" steder og ustøheter.

I tilfeller med direkte kopiering eller overføring av skrift, vil skriftgranskeren kunne konkludere med absolutt sikkerhet, noe som ikke gjøres ved en vanlig skriftsammenligning (se dette).