Forklaring av ord og uttrykk som er vanlige innenfor skriftgransking og kriminalteknikk generelt, og som brukes i min hjemmeside.

ANDRE SIDER:
| Skriftsammenligning| Trykkrilleundersøkelser| Kopiert eller skannet skrift| Tilføyelser| Tildekket skrift| Skrivemaskinundersøkelser| Identifisering av kopimaskiner ol.| Prøv deg som skriftgransker| FORSIDEN|


FORDREINING:
Forsøk på å gjøre om sin egen skrift slik at den ikke kan kjennes igjen. I de fleste anonyme brev forekommer det fordreining. Spesielt i lengre tekster er det vanskelig konsekvent å unngå å bruke trekk fra normalskriften som røper utøveren.
FRIHÅNDSETTERLIGNING:
Forsøk på å etterligne skrift ved å se på den og forsøke å huske trekkene, for å forsøke å gjengi den.
GRAFOLOG:
Fagområde som utgår fra psykologien og som handler om å finne ut noe om personligheten på grunnlag av skriften. I Norge benyttes ikke grafologer av politiet pga. den usikkerhet som knytter seg til resultatene av deres arbeid i en kriminalteknisk sammenheng.
KOPIERT SKRIFT:
Skrift kan kopieres på ulike måter. Ved direkte kopiering benyttes kopimaskiner og skannere. Man kan også overføre et navnetrekk fra et dokument til et annet ved å legge et ark over skriften og streke opp linjene slik at de kommer til syne gjenom papiret. Dette kalles på fagspråket overskriving ved hjelp av gjennomlys.En mer vanlig betegnelse er å legge over
KRIMINALTEKNIKK
Den delen av etterforskningen av en sak som dreier seg om "de tause vitner", dvs. tekniske spor som kan røpe en gjerningsperson. Skriftgransking er en del av kriminalteknikken. Andre eksempler på kriminalteknikk er kjemiske undersøkelser, f.eks. i narkotikasaker, undersøkelse av våpen, verktøyspor, fottøyavtrykk osv.. Det er vanlig å dele etterforskere i to kategorier: taktikere og teknikere. Mens teknikerne arbeider med fysiske spor, konsentrerer taktikerne seg om vitneavhør og å få oversikt over og sammenheng i de forskjellige sporene som har dukket opp.
OMSTRIDT MATERIALE:
Dokumentene,skriftstykkene eller annet materiale som ønskes undersøkt. Det kan være skriften som er omstridt, eller forhold ved papiret, trykkriller, papirtype, blekkpasta ol.
OMSTRIDT SKRIFT:
Den skriften man ønsker å undersøke, og som det er tvil om hvem som har skrevet.
SKRIFTGRANSKER:
Offisiell betegnelse på statsansatte utøvere av faget. Brukes i Statens lønnsregulativ og i stillingsbetegnelse/beskrivelse. En mer uoffisiell betegnelse er skriftekspert.
SKRIFT- OG DOKUMENTGRANSKER:
Siden skriftgranskeren også foretar dokumentundersøkelser av ren teknisk art, benyttes også denne betegnelsen. Ved en del skrifttekniske laboratorier er det en arbeidsdeling mellom dem som driver med håndskriftsammenligninger og dem som foretar rent tekniske undersøkelser, som f.eks. framkalling av trykkriller og blekkundersøkelser.
SKRIFTSAKKYNDIG:
Når skriftgranskeren oppnevnes av retten blir denne oppnevnt som sakkyndig på linje med andre fagpersoner som benyttes i bevisførselen, man blir altså oppnevnt som skriftsakkyndig
SKRIFTGRANSKING/SKRIFTTEKNISK ANALYSE/SKRIFTSAKKYNDIG UNDERSØKELSE:
Dette er betegnelser som brukes på det arbeidet en skriftgansker gjør. Betydningen er i praksis den samme.
SKRIFTPRØVER:
Den skriften som skal sammenlignes med det omstridte materialet.
TAUSE VITNER:
Fellesbetegnelse på spor som etterlates av en gjerningsperson og som kan røpe hvem som er den skyldige. Se også Kriminalteknikk
SKRIVEFERDIGHET:
Evnen til å kunne utforme en sikker håndskrift og til å kunne variere egen skrift og etterligne andres.
SKRIVEPASTA:
Alle former for innhold i skriveredskaper og som avsettes på papiret ved skrivingen, f.eks. blekk eller tusj.
TRYKKRILLER:
Nedtrykk etter skrift fra arket som har ligget over det som undersøkes. Dette er særlig aktuelt når det gjelder materiale fra skriveblokker, beskjedblokker etc..
TYPESETT:
Bokstavene på en skrivemaskin kalles et typesett. Små forskjeller kan skille ulike maskiner fra hverandre Eldre skrivemaskiner har typearmer, mens nyere utgaver kan ha kulehode eller typehjul.