home
overskrift

Skriftgransking er en gren av kriminalteknikken. Dette fagområdet
beskjeftiger seg med å tolke de såkalte "tause vitner".


HVORDAN BLIR MAN SKRIFTGRANSKER?

Norske skriftgranskere har sin bakgrunn fra Kriminalpolitisentralen/KRIPOS. Aktuelle kandidater blir testet, og de som blir plukket ut, gjennomgår en toårig etatsopplæring med kurs i inn- og utland. I opplæringen inngår gjennomgang av relevant faglitteratur og trening i å arbeide med skriftsaker. Det er altså en kombinasjon av teoretisk opplæring og praktisk trening. Videre inngår det i opplæringen at man får en innføring i det som møter en i rettsapparatet, da rettsoppmøter som sakkyndig vitne og sakkyndig er en viktig del av en skriftgranskers hverdag.

Gjennom miljøet ved Kriminalpolitisentralen får man også et viktig og relevant innblikk i kriminalteknikken som helhet, og generell kjennskap til politiets arbeid.
kripos


PRIVATE SKRIFTGRANSKERE

mikro De fleste norske skriftgranskere jobber i Kriminalpolitisentralen, men noen få, som undertegnede, har begynt med privat virksomhet. Disse få har lang og bred erfaring fra Kriminalpolitisentralen og rettsapparatet.

Siden skriftgransker ikke er noen beskyttet tittel, dukker det fra tid til annen opp personer som tar på seg skriftgransking uten å ha den nødvendige bakgrunnen og faglige tyngden. Dette bør en være klar over om en ønsker å engasjere en skriftgransker/skriftekspert. En er lite tjent med å engasjere en person som ikke vil bli tatt alvorlig f.eks. i møte med rettsapparatet. Som sakkyndig eller sakkyndig vitne i en rettsak, vil skriftgranskeren rutinemessig bli spurt om bakgrunn og erfaring.

SKRIFTGRANSKERE OG GRAFOLOGER

Som skriftgransker erfarer en fra tid til annen å bli forvekslet med grafologer. Disse to faggruppene arbeider riktignok med noe av den samme typen materiale, med er ellers ganske forskjellige. Mens skriftgranskerens fagområde har med kriminalteknikken å gjøre, er grafologen et felt innenfor psykologien. Grafologen forsøker å finne ut noe om personligheten ut fra håndskriften. Skriftgranskeren sammenligner og forsøker å finne objektive trekk som kan forbinde to skriftstykker med hverandre. En skriftgransker vil aldri uttale seg om personligheten ut fra skrift. Oppdrag som gjelder dette, tar altså ikke skriftgranskeren på seg, da må man kontakte en grafolog.

FAGLITTERATUR OG FAGMILJØER
okkularer Mens skriftgranskere i Norge lærer faget gjennom etatsopplæring, i en slags lærlingeprosess, er det i en del andre land universitetsfag. Et godt eksempel på dette er Tyskland hvor universitetet i Mannheim har skriftgransking som fag. Her drives det en utstrakt forskning på området, som også kommer mindre miljøer, som det norske, til gode. Universitetet i Mannheim har nær forbindelse med Bundeskriminalamt i Wiesbaden, hvor Tysklands fremste skriftgranskere arbeider.

Tyskland, eller rettere sagt, det tidligere BRD, har vært et foregangsland på området skriftgransking ikke minst pga. den rollen faget spilte under terrorgruppa Baader-Meinhofs aktive periode. Terroristene sendte ofte skriftlige beskjeder om at de påtok seg ansvaret for de terrorhandlingene de stod bak. Dette var ofte de eneste sporene man hadde i disse sakene. I forbindelse med bekjempelse av terrorisme, fikk tysk skriftgransking tilført ressurser og kunne bygge opp bl.a. personregiste over kjente terroristers håndskrift.

Også land som England, Sveits og USA har gode skriftgranskermiljøer, både knyttet til politiet og private. Mange av disse miljøene har for øvrig sine egne nettsider, om man er interessert i å orientere seg. Også når det gjelder andre fagområder innenfor det som regnes som kriminalteknikk, finnes det mange gode nettsider, både europeiske og amerikanske.

UTENLANDSKE SKRIFTGRANSKERE I NORGE


En del utenlandske skriftgranskere tar også oppdrag i Norge. Noen av dem holder en svært høy kvalitet og har lang og allsidig erfaring. Man må imidlertid være klar over at det kan bli kostbart å engasjere dem, spesielt om de må hentes til Norge i forbindelse med rettsoppmøter. Velger man en slik løsning, råder jeg til å ta kontakt med de sentrale politimyndigheter i det landet den sakkyndige kommer fra, slik at man kan forsikre seg om at den man engasjerer, virkelig er en kompetent person.


2