home
overskrift
band Tidligere var skrivemaskinundersøkelser en vanlig del av skriftgranskerens hverdag. Det sier seg selv at med den tekniske utviklingen vi har hatt i de senere år, må slike oppdrag bli sjeldne. Imidlertid er det fortsatt en del gamle dokumenter i omløp som man kan ønske å sjekke.

Dagens utfordring i forhold til skrivemaskiner, er imidlertid i hovedsak å fastslå om tekster virkelig er skrevet med en skrivemaskin eller om det er benyttet en PC. Dette er selvsagt viktig om dokumenter påstås å være gamle.
overskrift
Alle skrivemaskiner har et typesett som kan variere fra maskin til maskin. På en skikkelig gammeldags skrivemaskin var det faste typer som satt på typearmer. Stemte ikke typene overens med det en fant på en aktuell maskin, kunne maskinen, eller helst eieren, utelukkes som opphavet til f.eks. et anonymt brev. finne ut hva slags type skrivemaskin som kunne ha vært brukt, uten å ha noen bestemt maskin å sammenligne med, ble gjort ut fra internasjonale registre over skrivemaskintyper.
typesett

På bildet over vises utsnitt fra et typesett fra et register for identifisering av skrivemaskiner.Ut fra slike oversikter kan skriftgranskeren sammenligne type for type for å se om det er identitet. Ofte er det bare små detaljer som skiller de enkelte typesettene fra hverandre.

overskrift
skrivemaskin Til venstre er det et ord fra et anonymt brev, skrevet på skrivemaskin.Den røde linja under bokstavene viser at det er noen skjevheter i plasseringen av bokstavene fra denne maskinen, såkalte stillingsfeil. Dette er svært vanlig på eldre skrivemaskiner, og kan ofte ikke alene identifisere en maskin. Ser en på "K", er det en feil i den øvre delen. Er kjennetegnene mange nok og tydelige nok, kan skrivemaskinen identifiseres.
Om man skal kunne identifisere en skrivemaskin ut fra feil og mangler, er selvsagt avhengig av om man har en mistenkt, og at man kan innhente skriftprøver fra hans eller hennes skrivemaskin til sammenliging. Til høyre er det eksempler på noen av de samme bokstavene fra en tekst man vet stammer fra den som er mistenkt i saken. Her ser vi de samme feilene. Disse eksemplene, sammen med en del andre spesielle kjennetegn ved skrifttypene, førte til at man med ganske stor grad av sannsynlighet kunne si at det måtte dreie seg om samme maskin.
skrivemaskin
6

På en mer "moderne" typehjul- eller kulehodemaskin, er oppgaven straks mer innviklet, da hver skrivemaskin kan ha en rekke typesett som en kan bytte på å bruke. Siden settene kan byttes, vil en selvsagt ha mindre mulighet for å finne feil, da slitte hjul eller skrivehoder ganske enkelt kan byttes ut med nye. På noen av typesettene kan det imidlertid ha oppstått ørsmå feil under produksjonen. I slike tilfeller vil nøyaktige undersøkelser i mikroskop kunne avdekke særmerker, og ut fra dem, kan man kanskje identifisere typehjulet eller kulehodet.

Til venstre under ser du et bilde av et kulehode, til høyre er et typehjul.

kulehode typehjul
4
De mest moderne skrivemaskinene har ikke fargebånd i lerret som kan snurres fram og tilbake til de ikke lenger avgir noe farge til papiret. De har plastikkbånd som kun kan brukes en gang, og hvert typeanslag fjerner all sverten, der typen treffer, og overfører den til papiret. På grunn av dette vil hver enkelt type som avsettes med båndet, og dermed hele tekster,kunne leses hvis man har båndet. Slik kan man lete seg fram til omstridte skriftstykker, som anonyme brev, om man klarer å sikrer seg de brukte engangsbåndene.
band

Over vises et eksempel på tekst på skrivebånd. Selvsagt blir det ikke noe opphold mellom bokstavene, og alle feilslag kommer med. Med litt trening, og tålmodighet, er det fullt mulig å rekonstruere alt som er skrevet på båndet.

En annen mulighet engangsbåndene gir, er at man kan forsøke å finne ut om det finnes flere typesett til den aktuelle maskinen. Dette kan være av avgjørende betydning i saker der en tekst er skrevet med helt andre typer enn det som finnes på kulehodet eller typehjulet i maskinen til en mistenkt person. Kanskje har skrivemaskineieren rett og slett byttet ut skrivesettet med et annet for å skjule spor. Da kan man lete på fargebåndet for å se om andre typesett er representert der. Her kan også rettetapen gi verdifull informasjon. Engangsbåndene er udrøye og byttes relativt ofte, mens en rettetape har lengre levetid. På den kan man finne spor som går lengre tilbake i tid.

På bildet til høyre er et avtrykk etter en rettelse gjort med rettetast, fotografert i skrålys.
rettetape
rettetape


underwood
Skrivemaskinens historie

opp