DOKUMENTFORFALSKNING - DOKFALSK

Avsnittet som jobber med forfalskninger av ulike typer dokumenter ved KRIPOS, kalles "dokument- og skriftavsnittet".  Skriftgranskere jobber nok mest med håndskriftsammenligninger, men i tillegg kommer andre typer dokfalsk.  Det kan for eksempel være undersøkelse av pass, ID-dokumenter og penger for å avdekke om de er ekte eller falske, undersøkelse av brann- eller vannskadde materialer og lignende.

Når man undersøker håndskrift, dreier det seg ofte om underskrifter som skal sammenlignes med prøver for å se hvem som er skriveren, og ofte finnes disse på dokumenter som ellers er ekte. Det kan også dreie seg om for eksempel å endre en karakter på et vitnemål eller en dato på en kontrakt.  I andre tilfeller dreier det seg om dokumenter som i sin helhet er forfalsket. For eksempel er det kjent av Anders Behring Breivik produserte vitnemål i stor skala. Offisielt var dette dokumenter ment som en spøk, for eksempel på en fest, man kunne jo utnevne professorer og doktorer i fleng, bare som en fleip. I virkeligheten ble flere av disse dokumentene brukt til å skaffe seg urettmessige eksamenspapirer og dermed jobber. I "En norsk tragedie"av Aage Borchgrevik  som handler om Anders Behring Breivik, fortelles det inngående om hvordan dette foregikk. Han leide inn unge dataeksperter i lavkostland til å gjøre det meste av jobben. Dette tjente han en del på, og han er langt fra den eneste falskneren som har laget vitnemål. Slike tjenester er det alltid et marked for. 

Forfalskning av penger er også en form for dokfalsk. Noen har også spesialisert seg i å lage falske historiske dokumenter, særlig alt som har med 2. verdenskrig å gjøre. Her er det nok mange samlere som er blitt lurt. En annen form for forfalskning, som ikke har med dokumenter å gjøre, er for eksempel støping av medaljer, oppsying av kopier av uniformer osv. Når det gjelder medaljene, kan det vel være et definisjonsspørsmål om det dreier seg om forfalskning eller ikke, dersom produsenten har klart å sikre seg de ekte støpeformene. Dermed er det bare tiden de er blitt produsert i som er feil. 

Andre oppgaver en skrift- og dokumentgransker kan ha, er å forebygge at dokumenter blir forfalsket.  For eksempel kan man gi råd om hva som må med for å sikre at dokumenter er vanskelige å etterligne. I min tid ved Kripos hadde vi den kjedelige oppgaven å kontrollere at skrapelodd var umulige å forfalske. I ett tilfelle klarte jeg, ved iherdig innsats, å få fram alle tallene under skrapemassen, uten å fjerne den. Dermed måtte hele opplaget kastes, og jeg var ikke spesielt populær hos produsenten. Egentlig var det nok noe overdrevet. Jeg skulle like å se den personen som hadde klart å gå gjennom en hel rull eller to med skrapelodd for å finn dem med gevinst. Tross alt fikk jeg det til på ett lodd, og med meget godt utstyr, og jeg brukte nok det meste av dagen. 

En tredje oppgave er å sikre og preparere dokumenter som er blitt skadet. Her kan det dreie seg om kriminelle handlinger, for eksempel at man forsøker å ødelegge viktige dokumenter. Noen ganger består oppgaven i å pusle sammen papir som er revet i stykker. Andre ganger kan man forsøke å redde papir som er forsøkt brent for å skjule dokumentfalsk og annet. Jeg har selv vært med på ved noen anledninger å plukke sammen brente biter av papir fra ildsteder, og så forsøke å framkalle skriften. Til dette bruker man ofte IR-bestråling.

En annen oppgave er å preparere papir som er skadet av vann. Dette kan dreie seg om identifisering av personer som har druknet, og som har papirer på seg som kan hjelpe til å identifisere dem. Et nyttig hjelpemiddel er en frysetørrer. Problemet med papirer som utsettes for fukt, er ofte at sidene klistrer seg sammen når de tørker. Ved å bløte dem godt opp og fryse dem ned, vil isen som danner seg sprenge arkene litt fra hverandre. Ved å trekke ut fuktigheten mens dokumentene er frosset ned, vil man kunne få bladene til å løsne fra hverandre. Ved flere store ulykker i Norge, som Alexander Kielland og Partnair, ble denne metoden benyttet blant annet til å preparere loggbøker.