SAMMENLIGNING AV HÅNDSKRIFT

Sammenligning av håndskrift er den vanligste oppgaven en skriftgransker har. Mange av sakene går ut på å vurdere signaturer og om de virkelig er skrevet av den personen de påstås å tilhøre. Det kan f.eks. dreie seg om pantobligasjoner, skjøter eller testamenter. Lengre tekster, som anonyme brev, forekommer også i en viss utstrekning.


HÅNDSKRIFT SOM MIDDEL TIL Å IDENTIFISERE EN PERSON
Skriftgransking er en del av kriminalteknikken, som har som oppgave å tolke de såkalte "tause vitner". På en måte kan håndskriften sammenlignes med et menneskes fingeravtrykk, men skriften er ikke en så sikker identifiseringsmetode som fingeravtrykket. Mens sistnevnte er knyttet til en person og ikke endrer seg vesentlig, vil håndskriften variere noe i ulike skrivesituasjoner. To signaturer fra samme person er aldri nøyaktig like, men variasjonene vil holde seg innenfor et visst mønster. Derfor vil de fleste også ha en forestilling om hvordan deres egen skrift ser ut, og også, i en viss utstrekning, gjenkjenne en del andre personers skrift.

Vi ser altså at selv om skriftkjennetegn ikke er helt faste former, er det trekk i håndskriften som gjør at den er et hensiktsmessig redskap til å identifisere personer. Fordi håndskrift ikke kan sammenlignes med henblikk på å finne absolutte likheter, vil det imidlertid alltid knytte seg en viss grad av skjønn til en skriftgranskers arbeid. Å utøve faget krever derfor grundighet og lang erfaring i å tolke de ulike skriftkjennetegnene.

FORDREINING OG ETTERLIGNING

Mennesker har i ulik grad muligheten for å kunne gjøre om sin skrift, såkalt fordreining. Hensikten med dette kan være å gjøre skriften ugjenkjennelig, f.eks. om man skriver et anonymt brev. Å ikke etterlate seg noen trekk fra egen normalskrift, er imidlertid vanskelig, spesielt om man skriver en lengre tekst.

En annen variant er å forsøke å etterligne andres skrift, helst signatur, for å bruke denne til egen fordel. Også i mange av disse tilfellene vil det være mulig å finne igjen detaljer fra normalskriften til utøveren. Å utforme en troverdig etterligning av et annnet menneskes signatur, er vanskeligere enn det mange tror. En god del av skriftgranskerens arbeid dreier seg om nettopp dette: Gjenfinne detaljer som gjør at skriften kan knyttes til den rette personen, selv om vedkommende ikke skriver med sin vanlige skrift.


DET OMSTRIDTE MATERIALET
Den skriften som er bestridt, og som man ønsker undersøkt, kalles omstridt materiale. Fortrinnsvis bør dette være i original, da små detaljer i skriften kan bli borte i kopieringsprosessen. Det er selvsagt heller ikke mulig å vurdere om en underskrift er overført fra et annet dokument ved hjelp av en kopimaskin eller en skanner, om materialet er en kopi. Hvor vidt det er mulig å konkludere på grunnlag av kopier, vil imidlertid variere fra sak til sak.I en del tilfeller kan en faktisk komme ganske langt med utgangspunkt i kopier.


SAMMENLIGNINGSMATERIALET
En person skriver, som nevnt ovenfor, ikke helt likt fra skrivesituasjon til skrivesituasjon, og det kan forekomme fordreininger eller etterligninger. Uten tilstrekkelig sammenligningsmateriale, vil derfor resultatet kunne bli helt feil. Dette er grunnen til at skriftgranskeren er så opptatt av å få et bredest mulig sammenligningsgrunnlag og at man faktisk i stor del av sakene må be oppdragsgiveren om flere skriftprøver. En har f.eks. erfaring for at skrift kan utvikle seg over tid. Derfor er det viktig at skriftprøvene er fra en lengre periode, og spesielt at det blir fremskaffet skrift fra den perioden da den omstridte skriften hevdes å være fra.

Hvor mye en person er i stand til å variere sin skrift, er svært individuelt. Som regel har det sammenheng med det som kalles skriveferdighet, evnen til sikker forming av skrift. Dette har igjen sammenheng med generell evne til formgivning, f.eks. om man er god til å tegne. Et godt eksempel på en som evnet bevisst å gjøre om sin skrift, er Henrik Ibsen.Slike tilfeller er sjeldne, og de fleste vil ikke makte å gjennomføre et lignende prosjekt. det mange gjør, er imidlertid å eksperimentere med å lage en signatur med et personlig preg. Det er derfor ofte større variasjonsbredde i utformingen av signaturen til en person over tid, enn det en finner i tekstskriften.

Selv om en persons håndskrift kan variere en del fra skrivesituasjon til skrivesituasjon, vil man i de aller fleste tilfeller finne trekk som er typiske for nettopp denne personen. Hvis det ikke hadde vært slik, ville selvsagt ikke identifisering ut fra håndskrift vært mulig. Om en skriftgransker skal kunne gi noen rimelig sikker konklusjon, må imidlertid visse grunnleggende betingelser, som et godt utvalg av skriftprøver, være til stede. Man må i enhver sak ta høyde for at det finnes tilfeller som er spesielle, og der en kan finne uventet store variasjoner i skriften. En viss sortering av sammenligningsmaterialet fra oppdragsgivers side, for å oppnå et ønsket resultat, kan en heller ikke se bort fra.

KONKLUSJONEN
Resultatet av en skriftteknisk undersøkelse, vil bli nedfelt i en sakkyndig rapport. Denne vil bestå av en beskrivelse og vurdering av det foreliggende materialet, samt en sammenligning og en sammenfattende konklusjon.

Fordi en skriftgransker ikke forholder seg til absolutter, vil det bli gitt konklusjoner i sannsynlighetsgrader. De sterkeste konklusjonene forbeholdes de sakene der en har mange gode skriftkjennetegn, tilstrekkelig med materiale, og et materiale av god kvalitet. Om materialet er lite omfattende, eller f.eks. kun foreligger i kopi, kan man gi en veiledende konklusjon og skrive en foreløpig rapport, med den hensikt å sette i gang en prosess der en kan få ut originaler eller innhente flere skriftprøver. Et eksempel på en slik sak, kan være der motparten nekter å utlevere en original, og man trenger en rettslig kjennelse for å skaffe materialet til veie. Det kan også gjelde saker der sammenligningsmaterialet ikke er tilstrekkelig, eller om man er i tvil om det man har fått å sammenligne med, virkelig stammer fra den det er aktuelt å sammenligne med.

For at en skriftgransker skal kunne gi noen rimelig sikker konklusjon som skal kunne ha verdi og tyngde i f.eks. en rettstvist, må det altså stilles en del krav til det materialet som danner grunnlaget for undersøkelsen.


HENRIK IBSENS HÅNDSKRIFT

Bildene viser eksempler på Henrik Ibsens håndskrift før og etter han slo gjennom med "Brand" i 1866.  Det var ikke bare håndskriften han endret.  da endelig suksessen kom, kjøpte han også nye klær og anla ny frisyre.  Ikke alle ville vært i stand til å endre håndskriften på denne måten, men Ibsen var god til å forme skrift, og han var også en habil tegner.