SKRIFTGRANSKER ELLER SKRIFTTYDER

Å skrive om håndskrift i eldre håndskrevne dokumenter er også en av de oppgavene jeg får fra tid til annen. I hovedsak dreier det seg om tekster i tilknytning til eiendomsforhold, som beskriver heftelser, grenser og rettigheter. Noen saker handler om mer personlige forhold, som dagbøker og brev skrevet av eldre slektninger. Jeg har også hatt en del dokumenter knyttet til historiske begivenheter til vurdering. De fleste sakene jeg får, er fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 2. verdenskrig., men jeg har også en del eldre saker.  Går de tilbake til 1800-tallet, kan det dreie seg om både gotiske og latinske bokstaver. Fram til midten av 1800-tallet var det gotisk håndskrift som var vanlig i Norge, men man gikk gradvis over til latinske bokstaver i løpet av hundreåret. Opplæringsnormen som ble brukt helt fram til formskriften kom, ble kalt "skråskrift", og var en form for løkkeskrift. Elevene ble drillet i å skrive etter en norm i skolen, ofte i bøker med påtrykte linjer for hvilke deler av bokstavene som skulle i øvre-, nedre og mellomsonen, eller det mange husker fra sin skoletid som "kjeller", "stue" og "loft". Man lærer å skrive som barn etter tidens gjeldende norm, men når barna blir voksne og det kommer nye normer, er det de færreste som endrer skriften i takt med dette. Derfor er det innslag av eldre skriveformer, som gotisk, også i tekster fra mellomkrigstiden. Spesielt har jeg merket meg at man bruker innslag av gotisk i signaturer., spesielt gotisk "d". I svenske skriftstykker er dette enda mer vanlig, etter min erfaring.

Å tyde eldre tekster er ikke egentlig en del av kriminalteknikken, men ofte knytter det seg andre oppgaver til skrifttydingen enn bare det å forstå teksten. Det kan dreie seg om skrift som er bleket bort og som må framkalles, eller skrift som flyter utover i papiret. For eksempel om det er benyttet kopiblyant. Disse skriveredskapene ble brukt til å kopiere skrift ved at man vætet spissen og brukte en form for gjennomslagspapir. Fordi skriften er vannløselig, kan den lett flyte utover i papiret. Å framkalle skrift, eller skille ut skrift fra bakgrunnen,  er oppgaver som en skriftgransker kan løse. Det kan også knytte seg ren skriftsammenligning til skriften. I en sak med et gammelt brev, måtte skriften først framkalles, så måtte teksten tolkes, før man kunne sammenligne den med skrift fra en kjent person. Skriftprøvene måtte også tolkes før sammenligningen, fordi man jo selvsagt må vite hvilke bokstaver det dreide seg om. Når det gjelder det å lese og forstå teksten, vil nok mange filologer og slektsgranskere kunne gjøre denne jobben minst like bra som en skriftekspert. De som har mest kompetanse på dette, sitter nok i landets håndskriftarkiver.                                                                                                                                    

UTFORDRINGER VED SKRIFTTYDING                                                                                                                                                                             

Å tyde eldre tekster, dreier seg ikke bare om å forstå bokstavene, man må også ha kjennskap til eldre språk og spesielle uttrykk som for eksempel  finnes i grunnbøker og pantedokumenter.  Jeg har flere ganger erfart at jeg har skrevet av tekster på PC, men mottakeren er enda ikke helt fornøyd med skrifttydingen. Selv om tekstene er overført bokstav for bokstav, og ord for ord til skrifttyper i en PC, er det ikke dermed sagt at alle klarer å lese dem. Mange  har problemer med å forstå eldre ord og uttrykk som ikke lengre er i bruk, og som er fjerne for vår tids samfunn. Derfor skriver jeg ofte av teksten ordrett først, for deretter å "oversette" til moderne norsk. Eldre tekster inneholder ofte en del dansk språk, selv om de er skrevet lenge etter at Norge fikk riksmålet og landsmålet (senere bokmål og nynorsk).  De som skriver tekster i første halvdel av 1900-tallet, hadde for eksempel i stor grad lært å skrive dansk på skolen, og da begynte ikke alle plutselig å skrive på landsmål eller riksmål da det nye, norske språket kom. Mitt inntrykk er nok også at yngre mennesker i mindre grad enn før er i stand til å tolke andres håndskrift. Dette er kanskje naturlig siden det meste nå blir skrevet på PC. Språket forandrer seg også, slik det alltid har gjort, og ord og uttrykk som var vanlige for forrige generasjon, er ikke det for de nye. Derfor kan tekster og skrift som virker ganske enkle å lese for en eldre person, kanskje være ubegripelige for en yngre, eller en med en annen erfaringsbakgrunn.  For en som skal drive som skrifttyder, er det viktig ikke bare å skjønne eldre skrift, men også ha kjennskap til eldre tiders kultur og språk. Det å ha erfaring med lesing og tolking av tekster på originalspråket, kan være nyttig. For bare noen år siden gikk noe av norskopplæringen på videregående skole nettopp ut på å lese nordisk litteratur slik den ble skrevet av forfatteren, med en del ordforklaringer, men uten vesentlige omskrivinger. Nå blir mye skrift modernisert for at det skal være lettere å lese den. Det en mister på veien, er trening i å klare å tolke ut fra sammenhengen, og lære seg eldre ord og uttrykk. 

SKRIFTTYDING- PRØV DEG SOM SKRIFTTYDER

Å lese og forstå håndskrift, enten den er fra vår tid, eller fra eldre tider, er en treningssak. En kan se på skriften som en form for kode, og det gjelder å finne ut hvordan skriveren utformer hver bokstav. Det blir litt som å løse en rebus, eller et kryssord der bokstavene er byttet ut med tall. Min måte å jobbe på, er at jeg først leser teksten og skriver ned det som jeg umiddelbart forstår.  Det kan for eksempel være stedsnavn som en vet inngår i teksten, og småord som går igjen ofte. Mange ganger er det meste greit å lese, men enkelte ord er vanskelige. I for eksempel grunnbøker er ofte flere tekster skrevet av den samme personen. Noen ganger når jeg står fast, leser jeg andre tekster som åpenbart er skrevet av samme person, for å se om jeg kan finne noen flere bokstaver der, eller finne det vanskelige ordet i en sammenheng der meningen kommer tydelig fram. En kreativ tankegang, tålmodighet og evnen til å bli "hekta" på en oppgave, er nyttige egenskaper for en skrifttyder.

Ellers ligger det mange gode tips på siden til digitalarkivet. Her er det også lenke til et forum der interesserte diskuterer ulike problemer knyttet til det å tyde eldre skrifter. Der går det også an å stille spørsmål. For de som vil lære seg gotisk skrift, kan jeg anbefale "Den glemte skriften", av Knut Johannessen ved Riksarkivet.

Sidene over er hentet fra Nordahl Rolfsens  "Læsebog for folkeskolen",   Jacob Dybwads forlag, 1904. Diktet øverst er skrevet med gotisk skrift. Det var fortsatt  mye litteratur som kun fantes i gotisk skrift, og det var derfor nødvendig at barna lærte å lese disse bokstavene. Merk også ordforklaringene nederst på siden. I teksten er det tatt inn en del norske ord, som er forklart på dansk.  Merk også at "å" er skrevet som "aa", og at det er brukt bløte konsonanter, som "d" i mod" der vi ville brukt "t". I 1904 var det to skriftspråk i Norge, Landsmålet og Det almindelige Bogsprog. Sistnevnte var ganske likt dansk. Først i 1907  ble de bløte, danske konsonantene byttet ut med de harde "nøtterknekkerkonsonantene", som kritikerne kalte dem. I den store 1917- reformen, ble blant annet "aa" byttet ut med  "å".       

Teksten om skrifttydig er skrevet av  skriftekspert Reidun Wilhelmsen. Innholdet i teksten er hentet fra egne erfaringer fra å jobbe som skriftgransker , og ikke minst, fra å jobbe som lektor i norsk, tysk og historie i videregående skole. I sistnevnte jobb har jeg blant annet undervist i norsk språkhistorie. Det finnes kilder til dette blant annet i utallige lærebøker i norsk for videregående skole. Jeg kan blant annet nevne  Arne Torp Språklinjer, Aschehoug, 1996. Denne er en del av et større læreverk, og som har vært min personlige favoritt.