SKRIFTGRANSKER ELLER GRAFOLOG?

Mistanke om forfalskning, eller personlighetsanalyse?

KAN SKRIFTEN SI NOE OM EN PERSON?

Grafologi er læren om at personligheten til et menneske gjenspeiles i håndskriften. Dermed skal det være mulig å gi en beskrivelse av et menneske ut fra trekk ved skriften. En grafolog er en som har som oppgave å gjøre dette.

Skriftgranskere sammenligner trekk ved skriften i forskjellige skriftstykker for å se om skriveren kan være den samme. I tillegg vurderes også rent tekniske forhold, som om det dreier seg om en kopi eller original.  Innenfor kriminalteknikken brukes kun skriftgranskere, ikke grafologer. 

Når man leser en tekst, kan man ofte danne seg en forestilling om hva slags person det dreier seg om. For eksempel vil mange ha en ide om hva som er typisk for menn og kvinners håndskrift. Ofte kan dette inntrykket også stemme, men det trenger ikke alltid være slik. Det finnes flere vitenskapelig undersøkelser som viser at det knytter seg stor usikkerhet til om skrift kan si noe som helst om personligheten til skriveren.  For eksempel er det skrevet en doktoravhandling som undersøker om menn og kvinner skriver på ulike måter. Konklusjonen er at det knytter seg stor usikkerhet til dette.  Dette er derfor ikke noe en skriftgransker prøver å vurdere. Heller ikke om en person er utadvendt , livlig eller innadvenst og rolig er noe det finnes vitenskapelig belegg for at håndskriften kan si noe om.  

Derimot vil jeg ikke utelukke at det er det en del detaljer i en persons skrift som nok kan beskrive noen personlighetstrekk ved skriveren. For eksempel vil en skriftgransker kunne si om skriften er utviklet, eller om den fremdeles ligger nær opplæringsnormen. En vil også ofte se om skriveren har en god eller mindre god evne til å forme bokstaver og trekk. Dette kan ha sammenheng med andre ting, som evnen til å tegne. Hvis en person åpenbart sliter med å skrive, uavhengig av alder eller sykdom, sier dette også noe om skriveren. I mange tilfeller vil en også kunne identifisere en venstrehendt, men også dette knytter det seg usikkerhet til. Noen ganger kan en se at skriveren har jobbet med å utforme sin skrift, for eksempel ved å utforme bokstaver som "a" og "g" på en uvanlig måte, litt som i trykt skrift.  Dette er en mer tungvint måte å skrive på, og  sier meg, selv om jeg ikke er grafolog, at dette sannsynligvis er en kreativ person med sans for estetikk. og at skriveren er bevisst på hvordan skriften formes. Dette er en observasjon som handler mer om ren logikk enn om grafologi eller skriftgransking.  

Det finnes også  mer tekniske skriftkjennetegn som skriftgranskeren kan bruke til å fortelle noe om skriveren. For eksempel vil enkelte sykdommer kunne svekke skriveferdigheten, slik at skriftlinjene får innslag av ustøheter og andre uregelmessigheter. Også hos mange eldre mennesker kan en se dette, og rusmidler og enkelte medisiner vil påvirke skriften. For eksempel er dette med skrift preget av alderdomssvekkelse og sykdom ofte aktuelt i saker som har med gavebrev og testamenter å gjøre. 

Over tid utvikler skriften seg i varierende grad hos ulike mennesker. Med et godt utvalg skriftprøver fra et lengre tidsrom, kan det være mulig å tidfeste skrift om endringene er karakteristiske og konstante. I mange tilfeller endrer imidlertid skriften seg lite hos godt voksne mennesker, når personen først har utviklet sin personlige skrift. 

Skriftgranskeren undersøker altså og beskriver detaljer i skriften, men prøver ikke å si noe om personligheten til skriveren, slik som grafologen. Skriftkjennetegnene en ser etter, er ofte de samme, men målet med undersøkelsen er forskjellig.  

EKSEMPLER

I en sak jeg hadde var spørsmålet om en eldre dame hadde undertegnet et skjøte på en gård før eller etter hun var blitt umyndiggjort som følge av demens. Hun var blitt gradvis dårligere, og skriften var blitt mer og mer preget av ustøheter. Ved en kronologisk gjennomgang av et bredt utvalg av skriftprøver fra en lengre periode, kunne man fastslå at skjøtet måtte være undertegnet lenge etter datoen som stod på det, og altså ikke var gyldig. På det omstridte skjøtet var skriften sterkt preget av ustøheter, men på den tiden hun skulle ha undertegnet, var skriften hennes tydelig og uten preg av sykdom. Det kunne dermed fastslås at hun hadde skrevet under på et tidspunkt da hun var umyndiggjort. 

Det er ellers gjort flere vitenskapelige undersøkelser når det gjelder den påvirkningen demens eller alzheimer har på håndskriften, både av medisinere og av skriftgranskere. For eksempel denne, publisert i Journal of Forensic Science, 1985:

James E. Berendt M.F.S (Document Examiner, Connecticut State Police)

"Alzheimers Desease and the Effect on Handwriting"

I en annen sak led testator av ALS og var ikke i stand til å skrive på tidspunktet for dateringen av testamentet. Sykdommen gjorde at skriften endret seg en god del og var vanskelig gjenkjennelig i den siste perioden han var i stand til å skrive. Likevel var det så mange ulikheter i forhold til hans skrivemåte, at det var mulig å fastslå at det dreide seg om en falsk underskrift. I det tilfellet forsøkte den som hadde fordelen av testamentet, å forfalske datoen på skriftprøvene for å få det til å se ut som om testator var i stand til å skrive mye lengre enn det som egentlig var tilfelle. Dette viser viktigheten av å ha sikre skriftprøver,  og å foreta innbyrdes sammenligninger av det materialet man skal bruke.