KAN KUNSTIG INTELLIGENS BRUKES SOM HJELPEMIDDEL FOR SKRIFTGRANSKERE?

Helt fra 1970 tallet har skriftgranskere arbeidet med å lage systemer som kan automatisere skriftgransking.  Spesielt i USA, og også ved BKA (Bundeskriminalamt) , i Wiesbaden, DDR var de opptatt av dette. Målet var å lage et system på linje med fingeravtrykksregistrene, slik at man kunne fange opp gjengangere. I Tyskland var de i en periode spesielt opptatt av skriftgransking i forbindelse med terrorisme. På den tiden var Rote Arme Faktion i full aktivitet, en terrorgruppe som blant annet speisialiserte seg på flykapringer. Når de tok på seg ansvaret for en aksjon, gjorde de det ofte med håndskrevne lapper. Siden vi i vårt vestlige samfunn ikke driver med kollektiv avstraffelse, var det viktig å finne fram til akkurat den personen som hadde skrevet lappen. Derfor ble det gitt store ressurser til skriftgransking,  ved siden av til annen kriminalteknikk. DDR har vært helt i teten når det gjelder skriftgransking og annen kriminslteknikk. . Bundeskriminalant holder til i Wiesbaden, og nærmeste storby er Mannheim. Ved universitetet der, kunne man studere skriftgransking, og de ledende skriftgranskerne ved BKA hadde utdannelse derfra. De utgir også tidsskriften "Die Mannheimer Hefte für Schriftvergleischung" , og som undertegnede selvsagt abonnerer på. Det er faktisk det eneste tidsskriftet jeg jeg vet om, som kun har artikler om skriftgransking.

I løpet av mine 40 år som skriftgransker, har jeg gått veien fra å fotografere skrift med analogt speilreflekskamera, framkalle bildene i mørkerom, og bruke filterteknikker og ulike lyskilder til å forsterke spesielle funn. Da vi skulle gå over til blitz, og ikke langre bruke faste lamper, var det blant enkelte en viss skepsis til det, men det viste seg å fungere. Jeg husker jeg selv laget parallelle bildeserier for å vise skeptikerne at det ble like bra. Senere kom de digitale kameraene, og svært gode kopimaskiner, noen av dem med fotoprosess. Digitale kameraer har vært et stort framskritt, fordi de gjør det mye enklere å fotografere fra mikroskop, også med tette filtre, blant annet IR-filter. 

Det siste nye, er AI/KI, og spørsmålet er da om skriftgranskere blir overflødige. Hvis man ganske enkelt kan fore skrift inn i datamaskinen og spørre AI om den er skrevet av samme person, vil jo det være mye enklere enn grundig studie av alle detaljer i en skrift.  I framtiden kan det kanskje bli en løsning, men det er langt igjen enda. Jeg har selv foretatt en del tester, og har da selvsagt benyttet skrift som jeg vet hvem har skrevet.  Jeg har fått venner og naboer til å etterligne min skrift, fordreie sin egen skrift, osv. Konklusjonen er at AI klarer noe, men det blir lett feil. Jeg observerte at det ble flere påstander om forfalskning, om man presenterte en signatur som falsk. Puttet man denne inn i sammenligningsgrunnlaget, ble den lett oversett. Det er altså viktig hva man spør om.  Om man bruker en blanding av ekte signaturer og etterligninger som skriftprøver, og presenterer dem som ekte signaturer, er det ikke gitt at maskinen oppdager dette.  Jeg fikke en telefon fra en advokat som hadde  prøvd å la AI se på signaturer på et gammelt skjøte fra tiden før kopimaskinen. For å lage en kopi, skrev da den som skrev teksten i dokumentet også av signaturene. Da ble de selvsagt temmelig like. Han som ringte meg, så egentlig selv at signaturene måtte være skrevet av samme person, men prøvde AI fordi han ikke skjønte hvorfor de var så like. Det er ikke så mange i dag som vet om praksisen fra før kopimaskinens tid. Ai hadde da svart  at signaturene var skrevet av ulike personer. Dette var vel et typisk AI-svar, og det jeg tror har skjedd, er at det dreide seg om forskjellige navn, og for en maskin uten en egentlig hjerne som kan tenke selv, er en slik oppgave lett å misforstå. Det gjør vel AI hele tiden, og svarene er helt avhengige av hvordan spørsmålene stilles. Foreløpig ser det altså ut som om AI ikke kommer til å overta min jobb.